dimmu borgir’in 1996 tarihli stormblast albümünden bir şarkı.
minnenes ekko stiller timen
kneblet i tungsinnets lenker faller jeg ifra
ikke lenger vil jeg være boltet fast i vemodighetens anker
men endelig få lengselens slukket - etter å dra
drakk jeg for meget av livshåpets krus
tok jeg gledens forfengelighet for gitt
for min strid mot tomhetens smerte - denne dødsangstens rus
er det eneste ene igjen - som er mitt
i min ensomhet vet jeg likevel
at jeg ikke har noen andre å takke enn meg selv
derfor er jeg rolig når
repet strammer rundt min nakke
stumme viner kan ei gi trøst
menigmann i gravkorets forsamling vil aldri fatte
det landet av fortapelse
jeg egenhendig skapte
denne intense dragning mot dødens portaler
(har jeg som) en vandrende studie i gråtkvalt messe-noir
behersket siden tidens morgen
men noe jeg aldri lot slippe taket - var sorgen
neden bekliyorsun?
bu sözlük, duygu ve düşüncelerini özgürce paylaştığın bir platform, hislerini tercüme eden özgür bilgi kaynağıdır.
katkıda bulunmak istemez misin?